Historien om Classico
EN EPOKE ER OVER

MARS 2013. Nå er Classico sendt til DE EVIGE JAKTMARKER.

Han var frisk til det siste, men en gammel, gammel hund. Han ble 14 1/2 år. Classico var en fantastisk hund i hele sitt lange liv. Han var Stig (Windisle Kennel) og min stolthet. Han fungerte i alle sammenheng og var alltid frisk og i form og med på alt, lykkelig og glad i flokken sin.
Hver kveld, når flokken (inlusiv meg) la oss, vasket han jentenes ører, øyne og gjerne litt inni munnen. Når kveldsstellet var gjort, rullet han seg rundt og sov sammen med oss i sengen min. "Jentene" lurer litt på hvorfor han ikke gjør jobben sin lenger...
På fjelltoppen (til venstre) titter han på "jentene" sine.
Det er vondt å dra den siste turen med han, men også godt at jeg klarte å ta avgjørelsen at tiden var inne for at vi to skulle skille lag på en verdig måte.
 Min store sjarmør er dypt savnet og  høyt elsket.



Historien om Classico

Windisle Classico To Virtawheat 
født 14.10.98 
I dag: 19.4.2013 tenkte jeg at jeg skulle ta bort eller forandre på noe av det som står om min kjære Classico og hans bakgrunn osv. Men..NEI, det klarer jeg ikke. Han har betydd så mye for meg og mange med meg at historien må stå urørt.
 

Som de ”gamle fra Wheaten-verden” sikkert husker og de ”nye” ikke vet, er at Lontry Saffy’s son ble importert av meg i 1986.
Han kom fra Pennsylvania til Brøttum ved Lillehammer 10 måneder gammel etter å ha stått i karantene i Sverige i fire måneder.
Han ble den store sagnomsuste Wheaten i Norge og en prominent avlshund. I starten, da rasen kom til Norge, manglet vi avlshunder fordi de få wheatenterrierene vi hadde, var alle veldig tett i slekt med hverandre.
Zorba, som han ble kalt, ble fort Int. uch. Norsk uch. Svensk uch. NV 98 SV 88, og den første Wheatenterrier i Norge og Sverige som også ble gruppeplassert på Norsk og Svensk kennelklubbs utstillinger. Wheatenterrieren var ikke kjent i Norge på denne tiden og dommerne var selvsagt litt usikre på rasen og satte dem vanligvis ikke opp i gruppefinalene.
Det jeg husker spesielt var at jeg ikke hadde lyst til å stille han på Norsk Terrier Klubbs spesialutstilling fordi det var en Irsk dommer som skulle dømme, og Zorba var jo en import fra USA. Men jeg tenkte: Jeg skal jo dit, så pytt, pytt, jeg melder han på. Han ble Best In Show!!
Zorba var en supervakker, frisk Wheaten og ble far til mange hunder i Norge, Sverige og Finland.
Den store katastrofen skjedde: Han ble overkjørt og drept momentant av en bil, som kjørte i 130 km i 80 en sone.
Jeg, og veldig mange med meg, var sjokket og i sorg over dette.
Det var en tung tid etterpå og jeg trodde aldri jeg skulle få en hund igjen som kunne matche han, og stjele mitt hjerte slik Zorba hadde gjort. Han var min store kjærlighet og stolthet, snill og stabil i alle situasjoner.
Soft Hawk Benjamin, (Rasmus) så jeg første gang på utstilling i Sverige når han var junior. Zorba var nettopp død, og jeg så hvor lik Rasmus var sin far. Han var en kjempevakker hund og jeg fulgte han med argusøyne i alle de nesten 13 år han levde. Jeg ble en nær venn av Stig Juren, som eide han. Hans meritter er: Svensk.uch, Norsk, uch, Dansk uch,VDH kft, Nordisk uch, Svensk Vinner, København Vinner. Europa Vinner og Derby Vinner, Han er fortsatt, etter sin død, den høyest premierte Wheatenterrier i Sverige og Norge og, så vidt meg bekjent, også i Norden.
Stig ble etter hvert oppdretter og importer en tispe fra Margret Siber- Møller, som har Wheaten Rebell kennel i Tyskland, Stig lovet meg at når han parret Wheaten Rebel’s Rock Me Roby med Rasmus, skulle jeg få førstevalget på hannhund. To år etter ble det født 5 hanner og 2 tisper i denne kombinasjonen. Jeg reiste til Stockholm og bodde hos Stig når valpene var nær leveringsklare og hadde god tid til å velge mellom de fem gutta.

Classico ble med hjem til Norge.
I kullet han kommer fra, ble 4 hanner ch. hvorav to ble Nord,uch. og Int. uch. Begge tispene ble Nord.uch og ”Molly” ble  i tillegg. Tysk uch, Fin.uch. Det kullet ble ”kanon bra”. Fire hunder i kullet har gått videre i avl og har også hatt en stor innflytelse på rasen og produsert vakre, sunne hunder.
Classico var junior på spesial utstillingen i Sverige, hvor Emily Holden (Amadens Kennel i USA) dømte. Hun og hennes venninne, Lory Kromarch, forelsket seg i Classico og spurte om å få sperma fra han når han ble voksen. Året etter ble Classico testet i alle ”bauer og kanter” og sperma ble sendt til Pennsylvania.
For meg ble det en symbolsk sirkel. Bestefaren til Classico, Lontry’s Saffy Son kom til meg derfra og Classico’s gener kom tilbake dit. Sirkelen var sluttet. Det finnes mange Amerikanske championer etter han.
Det var stort for meg å vise opp/handle avkom etter han på verdens største terrierutstilling på Montgomry, hvor ca. 200 wheaten ble vist.
Classico har vært en utrolig hund.  Han har aldri yppet til kamp og er høflig og ivrig når han møter andre hunder. Han kan tenne hvis fremmede hunder ikke oppfører seg høflig, slik en hund skal, men er aldri den som starter bråk.
Treffer han en engstelig hund, er han suveren til å få kontakt og vise vennlighet inntil den redde hunden får tillit til han. Det er flott å se han i slike situasjoner.
Classico ble en utrolig god arvtager etter Zorba og stjal mitt hjerte like mye som hans bestefar hadde gjort.
I skrivende stund, nå som han fyller 10 år, er han frisk og rask, hører og ser normalt, Han løper sammen med sitt barnebarn UrbaneTanita, som nå fyller to år, og holder samme fart som henne. Til veterinæren synes han det er fint å komme, for der får han godis og stell.  
Han går ikke tur, men løper dem fortsatt og vet ingenting om at han begynner å bli en aldrende herre. Han har aldri vært syk i hele sitt liv og avkommende hans har aldri arvet noen form sykdom. DET er jeg utrolig glad for. Han er jo nå far og bestefar til veldig mange hunder i Norge, Sverige, USA og Russland. Det hadde vært trist hvis han hadde etterlatt seg annet en positive egenskaper i og med at han har så mange barn.

Classicos meritter:
Classico er far til mange hunder i Norge. Han ble også far til 7 hunder i Russland, kennel Mast Poeta Kennel Alle de 7 er championer og Derbyvinnere og 2 av dem, ble de mestvinnende Wheaten i Russland.
Antall championer jeg selv har i egen kennel er 12 hunder. Han er også bestefar til mange vakre championer.
Han er Nordisk uch. NV o4 og International uch.
Han ble årets mestvinnende avlshund i Norge i konkurranse med alle raser i Norge. DET har ingen Wheatenterrier klart i Norge noen gang fram til i dag.

Jeg synes jeg fikk han ”i går” og så har han plutselig blitt 10 år gammel. Vi forstår det ikke hverken han eller jeg.

9-11-09:
Nå er han blitt 11 år. Han er den samme gutten som beskrevet før. Hører og ser som en unghund og er den samme klovnen han alltid har vært. Han kaster sine baller(som er tomme plastflasker) rundt, dreper dem og knaser dem mellom tennene så de gir en "festlig" lyd. Når han er ferdig å "drepe dem" bæres de ned en  "haug" med trapper ut i hagen (fin mosjon det gitt). Når klokken er rundt 18. ber han om ny, for da har han glansperioden sin. Det innebærer at jeg må ha flaskeinnsamling i hagen  fra tid til annen, hvis det er tomt inne. Da  samler jeg en 10 til 15 flasker og sååååå begynner showet igen.
Hver kveld , når vi har lagt oss, vasker han Tanita. Hun får renset ørene, vasket tennene og  øynene og såååå er det natten.
 


Barnslig.. jeg...NEI, bare livsglad.
Plastflasker er "ålreit" å drepe. Jeg tar meg  EN flaske (ball) pr.dag og etterpå.. ut i hagan me'n.

Tanita må vente til jeg er "ferdilekt"
Litt må jeg få ha for meg selv. Tanita, samboer'n min, kan bare ligge der å se på. Pipe litt gjør hun også, for når JEG har flaska, vil hun gjerne ha den, men tørr ikke prøve å ta den fra meg. Etterpå, når jeg er ferdiglekt, tar hun den bare EN gang i munnen og så er den ikke gøyal mer, når hun endelig får låne den.
Bildene tok mutter'n på 11 års dagen min  Vi fikk en stor pølse hver etter fotoseansen... Tanita og jeg.