Wheatenklubben er 30 år i 2018

 

 

Lederen i Wheaten Terrier kubben kontaktet meg i vår og spurte om jeg kunne skrive noen ord rundt starten på klubben i 1988 fordi den nå i august 2018 fyller 30 år. 

Her er hva jeg skrev til Norsk Trrier Klub's blad:

Min historikk rundt hvordan Irish Soft Coated Wheaten Terrier Klubben ble til.

Hvordan startet det hele? Hvordan kom jeg på tanken å starte en egen Wheaten Terrier klubb? Jeg kjøpte min første Wheaten Terrier fra Sverige i 1985. Vi var tre personer som omtrent på samme tid hadde skaffet oss rasen i Norge.

Det jeg fort forsto var at vi hadde et felles problem. Vi hadde lite avlsmateriale, lite kunnskap om både stell og innlæring osv. Hundene var i slekt med hverandre og hva skulle til for å komme videre med rasen her i Norge?

Jeg importerte en hannhund fra Amerika i 1986. Etter karantene i fire måneder i Sverige kom Lontree Saffi-son til oss 10 måneder gammel. Han gjorde karriere i utstillingsringen og ble etter hvert far til mange, mange valper på denne tiden.

Jeg fikk derfor kontakt med de tispeeierne som også skaffet seg Wheaten Terrier og ville gå videre med dem på utstilling og avl. Dermed hadde jeg en god del navn og bekjente etter hvert.

Den gangen fantes ikke internett, som vi jo vet, og ingen visste hvor enkelt det senere skulle bli å kunne ha kontakt med hverandre. Men de fleste av oss hadde heldigvis innlagt telefon! De tre første årene erfarte jeg at behovet for kontakt med hverandre var stort og det ble brukt mye tid på å snakke sammen i telefonen. Alle var vitebegjærlige og ønsket mere kunnskap om både stell av pels, utstilling og mere informasjon om rasens egenskaper.

Jeg var ofte i Sverige og fikk mange kontakter med oppdrettere der. De var kommet lengre enn Norge og hadde mange flere hunder enn vi hadde. Wheaten Terrier Klubben var godt i gang i Sverige og jeg ble involvert i klubben der. Min tanke var at vi skulle henge oss på svenskene og lage en Svensk-Norsk klubb. De hadde mange problemer med å få klubben til å fungere og det meste av det som skjedde var unntak fra oppsatt regelverk og lover og jeg så at det ikke fungerte så bra som ønskelig.

På toget hjem fra Sverige, tenkte jeg: Hvorfor skal vi henge oss på svenskene? Jeg starter opp i Norge. Airedalegruppen hadde samlet seg i Norge så hvorfor ikke Wheaten Terrierne også? Jeg hadde ingen erfaring med klubbarbeid og var nok ganske naiv. Jeg drømte om at vi skulle ha en klubb som skulle hete Wheaten Sosiety. For å bli medlemmer måtte en ha en anbefaling ... så vi liksom bare skulle slippe inn de som var seriøse .... en eksklusiv klubb må vite! Tanken luftet jeg for datidens bekjente, og vi fant ut at dette ville bli vanskelig. Hvem skulle avgjøre hvem som fikk være med?

Ideen døde der.

Så var det "bare" å starte opp med, i første omgang, å samle folket `til ett rike`. Jeg kontaktet alle jeg kjente og så gikk ryktene videre til andre kjente om at vi skulle treffes en helg i august 1988. Så var det å finne en helg og ikke minst: et sted for samling.

Jeg ringte til alle mulige plasser, men noen campingplass med friarealer rundt, var ikke mulig å få reservert. Jeg fikk den brilliante ideen å samle oss på Brøttum, der jeg bodde. Jeg hadde mitt første wheatenkull  og kunne ikke være borte en hel helg heller. Det lå en gebrekkelig campingplass, som bondegården nedenfor meg eide. Det var veldig sjelden å se campingfolk der, det hadde jeg merket meg. Det passet jo fint. Der sto det en del små campinghytter og ellers var det ingenting mere enn et stort og fritt område rundt.

DET var stedet jeg valgte. Der og da: Helt ideelt!!

Vi måtte planlegge hva vi skulle gjøre denne helgen i august 1988. Det måtte skje mere enn bare å samle oss. En gjeng med wheateneiere var på møte hos Liv Karud i Oslo. Mange gode ideer kom fram, men jeg husker ikke alle som var med og detaljer rundt dette, utenom at Odvar Johannsen (Lorkebo Kennel) skulle vise klipping og jeg skulle ta lydighetstrening på Brøttumsmøte.

Det lå mye arbeid i å få dette møtet opp å stå, men alle sto på og resultatet ble at 34 hunder med familiene sine kom til helgemøte på Brøttum Camping. Noen bodde i bilavstand rundt i Oppland og Hedmark  og bodde ikke på campingen og derfor er ikke alle med på bildet.

Bildet øverst har hengt i glass og ramme på klipperommet mitt i 30 år. Et hyggelig minne fra en fordums tid.

Jeg hadde ingen tanker om at hyttene var langt fra (selv den gangen) å ha noen form for kvalitet! EN-stjernes ville vært riktig gradering. Jeg så aldri inni dem, var bare så veldig glad for endelig å finne et sted og også at det var nær meg. (Jeg hadde jo min gode seng hjemme). Det var også et billig sted for meg å leie og også for wheatenfolket og også garantert ingen andre turister! Folk sa ikke noe til meg om dårlig overnattingsted, men kan fortelle at jeg senere fikk høre det: Da ekteparet hadde lagt seg om kvelden sa Rita: Du Geir ... har du fått madrass i sengen din? Litt etter sa Geir: Nei Rita .... jeg tror ikke det!

Mener å huske at noen flyttet til hotell eller innkvartering på Lillehammer, ca. 15 minutter å kjøre. Helgen gikk fint i glitrende sol. Så var ca. alle wheateneiere i Norge samlet for aller første gang. Jeg husker jeg var veldig stolt av at vi ha klart å samle så mange familier. Wheateneiere var interessert i å få vite f.eks om Wheaten Terrieren var lett eller vanskelig å trene og hvor godt de husket innlæring osv. 

Min første wheaten hadde ikke vært trent på rundt 4 måneder pga. drektighet og valping. Jeg hentet henne hjemme, satte opp hinder osv. og gikk igjennom lydighet klasse 2 med henne. Jeg sa: Nå får vi se hvor godt rasen husker det de har lært. Det sto folk og hunder tett rundt Mirja og meg. Hun var henrykt over å jobbe igjen og så knapt nok rundt seg. Apporterte metall over hinder, var konsentrert på å jobbe for meg og feilet ikke i en eneste av øvelsene, lykkelig for å få trene igjen.

Alle ble imponerte, inklusiv meg. Dermed var både hukommelsen hos Wheaten Terrieren dokumentert og at eierne kan lære dem det de måtte ønske. Vi hadde altså en lærevillig og oppvakt rase med god evne til å huske.

Så luftet jeg drømmen om å lage en klubb og resultatet ble at vi nedsatte et interimsstyre som skulle jobbe videre med detaljer. Det naturlige var kanskje at jeg skulle være leder, men det ville jeg ikke. Jeg sa ifra at jeg er helt blank for kunnskap om organisasjonslover og regler. Hadde kun litt erfaring som sekretær i Lillehammer Brukshund klubb, men der skjønte de fort at jeg var bedre egnet som lydighetsinstruktør og der var min plass igjennom mange år!

Thomas Hammond hadde erfaring fra tidligere styrer og jeg sa jeg synes han kunne klare lederjobben bedre enn meg.

I februar 1989 ble nytt møte avholdt hos Eng i Lier, der styre ble valgt. Det besto av

leder Thomas Hammond, Maria Støylen, Ann-Mari Virtanen og Martine Blickfeldt. Disse skulle jobbe videre med lover, vedtekter m.m.

I september 1989 ble konstituerende Generalforsamling avholdt på Rustberg camping i Øyer En fasjonabel, ny plass med alle fasiliteter og kvaliteten for wheatenfolket på møtet var høynet betraktelig!

Nytt styre ble dermed valgt og ble de samme som tidligere: Leder

Thomas Hammond, sekretær Maria Støylen, kasserer Bjørg Hammond, styremedlemmer Ann-Mari Virtanen og Martine Blichfeldt.

Så var klubben vår et faktum. Norsk Terrier Klub godkjente at vi hadde vår egen gruppe i NTK.

Jeg vil benytte anledningen til å takke for meg etter å ha arbeidet med Wheaten Terrier i 33 år og har nå avsluttet mitt oppdrett av rasen. Årene med rasen har vært helt fantastiske. Min gamle og siste Wheaten Terrier nærmer seg nå 12 år. Det er en tid for alt her i livet og nå koser vi «to gamle damene» oss med hverandre og lar yngre krefter ta vare på vår kjære, kjære rase i framtiden.

Jeg ønsker Wheatengruppen og alle dere som nå forvalter rasen: LYKKE; LYKKE til fra dypet av mitt hjerte. Ta godt vare på dem!!

Hilsen Ann-Mari Virtanen

Virtawheat kennel.