Til minne om Virtawheat Uno Nikito

Vår vakre Uno Nikito

Virtawheat Uno Nikito

Til minne om Virtawheat Uno Nikito – i Wheaten Nytt 2012 

" Dessverre måtte vi 28. mai i år ta farvel med vår kjære, snille og vakre Uno, bare fem og et halvt år gammel.

Uno elsket å være med på skitur. Da vi var på fjellet 1.mai-helgen, merket vi at Uno ikke var så sprek som han pleide. Han holdt ikke den vanlige farten i skiløypa og hadde dårlig matlyst. Da han fortsatt spiste dårlig etter at vi kom hjem, og kastet opp av og til, tok vi han til veterinæren for en ordentlig sjekk. Stort var sjokket da blodprøvene viste at Uno hadde alvorlig nyresvikt. Han så jo tilsynelatende temmelig frisk ut. Han fikk straks behandling med intravenøs væske over flere dager, men det ga ingen virkning på nyreverdiene. Veterinæren forberedte oss på at han snart ville bli dårligere og sannsynligvis ikke hadde så lenge igjen å leve. Det fulgte noen tunge og triste dager og uker hvor vi så at Uno stadig ble tynnere og i dårligere form. Men ute på tur hver dag kviknet han til selv om motbakkene etter hvert gikk i veldig sakte tempo. Til tross for kvalmedempende medisin var det ikke mye han orket å spise, og i pinsen bestemte vi oss for at Uno nå måtte få slippe.

Obduksjonsrapporten viste at Unos nyrer var ødelagt. Det er ikke mulig å si sikkert hva som forårsaket dette. Rapporten konkluderer med at han kan ha hatt nyresykdommen PLN (protein loosing nephropati) eller har fått kronisk glomerulonefritt (en betennelse som skader nyrene). De antar PLN som mest sannsynlig.

Vi sitter igjen med et stort savn, men mange gode minner om en hund som hadde alt vi kunne ønske oss. Uno ble beste hannhund i rasen i 2011. Han var utrolig snill og medgjørlig, sosial og alltid ivrig med på alle mulige aktiviteter, fra utstillinger til fjell- og båtturer. Vi skulle så gjerne fått lov til å ha han lenger, men vi er glad for at akkurat Uno ble vår hund, selv om livet hans dessverre ikke ble så langt. Uno var Rigmors og min store stolthet. Rigmor og jeg har hatt mange fine turer sammen, spesielt var det hyggelig å reise til Danmark og vise vår stolthet der. En mer perfekt hundeeier enn Rigmor kan ikke en oppdretter ønske seg. Hun klippet, handlet og jobbet alltid riktig, så Uno hadde et perfekt hundeliv hos Rigmor og Tron. Vi tar med oss alle de gode minnene om den tiden han fikk være her. Noen ganger er det tungt å være oppdretter."

Ovenstående er sitat fra Wheaten Nytt

Som oppdretteren av Uno, ble jeg veldig lei meg da jeg fikk vite at han var syk. Sjokket ble enda større da han bare ble sykere og sykere. Verken Villa Ekbacken eller jeg selv med Virtawheat Kennel har noen gang fått denne diagnosen i våre kenneler.

Uno ble syk i mai 2012 og fikk alle symptomer på nyresvikt. All behandling, som var mulig, ble iverksatt i forsøk på å redde han, men han var så syk at avlivning var det eneste riktig. Obduksjonen viste at det, høyst sansynlig var PLE. Denne diagnosen har aldri forekommet i min kennel, men vi vet at den finnes sporadisk på hunder og også på Wheaten. Det forskes på denne diagnosen i Amerika, men en har desverre enda ikke funnet årsaken til at det skjer.

Uno var  Rigmor  (eieren) og min store stolthet. Jeg var enormt glad for at nettopp Rigmor fikk han. Klipping, handling og kursing sto hun for selv. Den perfekte valpekjøper.Han var både usedvanlig vakker og hadde en utstråling av de skjeldne. Han var en snill og stabil hund og hadde aldri vært syk tidligere. Vi har grått og vært sjokket og veldig  lei oss over tapet.

Vi må videre i livet og glede oss over at han i hvertfall fikk 5 1/2 år iblandt oss og at både Rigmor, Trond  og jeg hadde stor glede av han.

Hvis DE EVIGE JAKTMARKER finnes for herlige hunder, er han garantert der!

Ann Mari Virtanen