Blandingshunder kontra renrasede hunder

Myter og fakta om dette aktuelle tema

Er blandingsraser "sunnere" enn rene raser?


av Ann-Mari Virtanen
Vi mennesker innavler oss svært sjelden. Innavl betyr at foreldrene er nært beslektet.
Mennesker nedarver arvelige sykdommer fra foreldrene våre enda vi ikke har noen felles slektskap. Merkelig nok bli mange av oss syke allikevel.. Hadde uteavl, (altså ingen genetisk slektskap mellom foreldrene,) betydd at vi var garantert friske, hadde vi ikke hatt sykehus og trengt behandling for noe som helst, men vi vet godt at SÅ VEL er det ikke. Mange avde sykdommene vi mennesker lider av er arvet fra mor eller far eller kanskjefra begge. Foreldre, til tross for at slektskap ikke finnes, kan allikevel hasamme sykdom og gi den til avkommene sine.
”Før i verden” het avkommet fra to hunder fra forskjellige raser som paret seg, bastarder. Oftest var det uønskede parringer og et uhell når dette skjedde. De ble solgt billig eller avlivet. Min Airedaleterrier paret seg med en Labrador og resultatet ble uønskede Airedaledorvalper og het altså bastarder. De ble ”solgt” for 100 kr, som dekket annonsen i Aftenposten den gangen.
Etter noen år, heter de ikke bastarder lenger, men blandingshunder. Det høres unektelig bedre ut. NÅ for tiden, heter det ikke”bare” blandingshund heller, men DESIGNERHUNDER.
Hvorfor gjør noen oppdrettere dette helt bevist?
I visse tilfelle avles det over raser, fordi det skal skapesf. eks de beste trekkhundene, de beste egenskaper som blindehunder,hundekjøringshunder osv. Dette gjøres med EN SPESIELL HENSIKT.
Myten om at blandingshunder er sunnere enn rasehunder, stemmer ikke. En hannhund og en tispe tar, uansett rase, med seg sine gener og valpene arver 50 % fra hver av foreldrene. De, som har kjøpt seg blandingsraser eller såkalte designerhunder, tror de kjøper noe originalt og skal ofte ha seg en hund, som ikke likner andres hunder og de tror at hundene er FRISKERE enn rasehunder.
Fra mitt ståsted forstår jeg ikke disse påstandene om at blandingshunder i ofte mange generasjoner med litt av hvert og ukjente bakgrunn, skal være friske av den grunn. Myten om at rasedyr er sykere ennr enrasede er ikke dokumentert. Det er kun myter. Når jeg snakker med folk som har blandingshunder, kommer ofte argumentet at de er såå sunne og at rasehunder er innavlet og HAR MASSE SYKDOM. Det er nå en gang slik at når ting har blitt sagt mange nok ganger, blir de til en SANNHET.
Det de ikke tenker på er at seriøse oppdrettere av renrasedeh under har undersøkt sine avlsdyr. Rasedyrene har dokumenterte foreldre, besteforeldre osv. bakover og kanfølges i mange, mange generasjoner. Nye oppdretter får ofte råd av de som harholdt på en stund eller der de kjøpte tispen de ønsker å gå videre i avl på.Oppdrettere av renrasede dyr har muligheten til å eliminere de dyrene som ikke bør avles videre på, enten det er pga. dårlig eksteriør allergi og/ eller feilgemytt i forhold til standarden.. Kjent sykdom på dyrene kan elimineres ved ikke å kombinere de to foreldredyrene en hadde tenkt, nettopp fordi det finnes mulighet for arvelige sykdom.
Raseklubbene har helseundersøkelse på rasene sine for nettopp å bedre få vite hvor rasen står i mentalitet og helse. Dette hjelper for å unngå videre alv på uønskede gener. Slik kan en komme mest mulig utenom sykdom og uheldige kombinasjoner. Hundene, som skal i avl, blir undersøkt og har oftest vært stilt ut og har en bra ekstriørbedømning fra flere dommere og ofte har både tispa og hannhunden tittelen Utstillingschampion eller har oppnådd verdige premieringer, samt helseundersøkelser.
NKK har også innført restriksjoner på flere raser og oppdretterne må følge disse. F, eks Før parringen skal diverse tester ha vært gjennomført, som øyelysing, HD.status, PRA (= en øyesykdom som leder til blindhet og er arvelig) blodprøver osv. og resultatet skal vites kjent. En kan snakke med oppdrettere eller oppdretteren, som har avlet dyr bakover på linjene på begge planlagte foreldre for å få vite mest mulig om kombinasjonen en planlegger og få verdifulle råd. En kan regne ut innavlsgrader dvs. at en kan finne ut hvilken sjanse som finnes for at valpene kan nedarve feil på hoftene. Foreldrene og gjerne flere generasjoner bakover er fri for HD ( hofteleddsdysplasi) eller har mild grad og liten mulighet til å gi dette videre til avkommene. Dette er jo dokumentert i forfedrenes stambøker. Selvsagt kan en aldri helgardere seg uansett hvor mye en prøver å unngå ”fallgruvene”, men en kan vite mye mer enn hva en gjør når en blander hunderaser.
Har blandingshunden fått problemer og veterinæren skal spørre om dette finnes på rasen, går det jo ikke an å besvare spørsmålene. Hva har hunden arvet? Hvilke sykdommer finnes? Hvor er forfedrenes dokumentasjon? Hvilke egenskaper nedarves de når de er blandet med 4-5 raser? Ofte blir det jo lettere å finne og behandle noe en kjenner til og som en vet om at finnes. Hvor kommer f.eks allergien og pelsproblemet fra? Hvorfor har hunden øyeproblem? Hvorfor har den kneproblem? (patellaluxasjon)
Hvor varsler eieren om hundens problemer og plager når hunden består av flere raser bakover på begge sider? Er for eksempel kullet hvor hannhunden eller tispa kommer fra undersøkt forarvelige sykdommer? (Progressiv Retinaatrofi). Hva vet oppdretteren om søsken, besteforeldre og slekten bakover?
Renrasede hunder kan en lese om i bøker og få vite om den og den rasen, deres forventede aktivitetsnivå, jaktegenskaper, bevoktning, røyter den eller ikke, hvor stor er rasen, hvilke farger osv. Så kan vi finne den rasen som passer for den og den familien og tilfredsstiller behovene våre individuelt ved kjøp av hund.
Tenker de, som sier at bastardene er så mye sunnere på at det vet de ikke? Dette har vært påstått så langt tilbake jeg kan huske. Det har blitt gjentatt så mange ganger at det helt sikkert er sant og er egentlig bare en myte, som sagt.
Det kan ikke vites hva foreldrene drar med seg videre. Ingen hund har bare friske gener. Og når raser blandes i flere generasjoner mellom diverse raser uten kontroll, kan en aldri vite noe som helst. De vet heller ikke hvor stor eller hvor liten hunden blir. En kan anslagsvis si det fordi foreldreneog besteforeldrene (hvis en vet hvem de er) er små eller store.
Jeg har truffet hundeeiere, som trodde de ville få en mellomstor hund, og så har den blitt så kjempestor at det ble vanskelig for eieren å ha den og han måtte omplassere den. Oppdretteren hadde sagt at den ville bli moderat stor og ikke sagt noe om at det fantes en Newfoundlandshund bak på ”linjene” . Det har de ikke muligheter til å vite fordi en ikke vet nevneverdig mye om verken søsken eller foreldrene bakover i generasjoner. Det finnes ingen dokumentasjon på noe. Det finnes ikke stambøker, som sier noe om dem. En renraset hund, hvor f.eks det viser seg at bestefaren ga en genetisk betinget sykdom, kan en eliminere og velge å ta dyrene ut av avl (avlshygiene) En har også muligheter til å gå innpå Dog Web på NKK’s nettsider og få vite en del om generasjonene bakover og omsykdom som blir registrert. Agria Forsikringsselskap, som er størst på hundeforsikring, fører også statistikk. De har jo oversikt over hvorfor hunder må benytte forsikringene sine og får derfor diagnosene. De får også vite evt. grunnen til avlivning, da det vanligvis dekkes på forsikringene.
Når blandingshundeiere forteller om hva som ligger bak hundene deres av raser, kan en få litt sjokk. Hva forventer de av egenskaper? Blir det en fuglehund eller blir det en jordarbeidende hund? Har raseblandingen forventet sterk bevoktning? Har den lett for å bli bjeffete? Må pelsen gres eller blir den korthåret? Nå er kanskje ikke dette viktig for den vanlige hundeeier, men DET å kunne si: Typisk for rasen min, kan de i hvert fall ikke!
De håper kanskje, slik som en bekjent av meg,s om kjøpte hunden fordi det var stor grad av Border collie i hunden. Hun villeg jerne trene/jobbe mye med den. Border Collien er kjent for å være lett å lære opp og elsker å jobbe. Angivelig skulle det være rundt 40% Border collie i hunden. Hunden viste absolutt ingen signaler på å ha egenskaper fra Border’n. Hun var/er helt lysebrun med litt hvitt på bena, strihåret i pelsen og rimelig sedat av type. Hun er en herlig, rolig hund, men….
En annen hund jeg klipper, er en såkalt Labradodle og eieren betalt 12000 kroner for hunden (for 4 år siden).
Den er en blanding av sølv Storpuddel hanne og en GoldenRetriever tispe . Eieren har altså betalt like mye for hunden som en renraset hund med stambok og registrert i Norsk Kennel Klub.
Hun fikk betale dyrt for en hund, som ikke skulle røyte. Hele kullet var sorte av farge og valpene ble oppfattet som homogene. I 2 andre rom, lå det flere kull av angivelig samme raseblanding og alle valpene var sorte. Dette fant jeg merkelig etter første generasjon blanding. Men, så har det seg sånn at sølvpuddelen er født sort og sølvfargen skal være der ferdig i toårs alder. Tre kull med golden-mammar og Sølvpuddel og BARE sorte valper?
Når hunden nærmet seg to år, kom det litt grått her og der nedover bena og rundt snuten. Tispa er en dame på 4 år nå og ser ut som ens vært gammel en med grå snute og litt på bena. Hun er kjempestor, som en RisenSchnauzer. Hun heter ”Cørli” og røyter som bare det. Hun har myk pels på bena og stri over ryggen. Hun har ikke en eneste tendens til krøller, som eieren hadde trodd pga. puddelfarens gener. Hun har ingen tegn på morens farge.
Navnet hennes ble derfor en ”kuriositet” når hun ble stor. Når DET er sagt, er hun en herlig hund, snill som dagen er lang og høyt elsket. DET kunne vel også en renraset vært? En renraset, som en hadde peiling på hvilke egenskaper en kunne forvente og hvordan ville se ut?
Min nærmeste venninnes sønn og svigerdatter, dro langt avgårde ned i Sverige for å hente en blandingshund. Hun er stor og hvit, strihåret og ”blek” i pigmentet. Hva hun er blanding av er ikke helt klart (jeg kan ofte se hva de trolig er blanding av, men er det veldig mange ledd med blanding, blir det umulig.) De har virkelig fått slite med hunden. Hun har sterk allergi, røyter enormt med hvite, strie hår året rundt. Hun må nå gå på allergifor (som er dyrt) resten av livet og kan ikke få for utenom dette. Hva med sunnheten?
Min datter har en liten blandingshund. Hun betalte 6500 kr. for den. Den er da endelig søt nok, men lurer litt på hva som er vitsen ved å lage blandingen av Shih tzu og Chihuahua.
Jeg var med henne og hentet valpen. Begge hundeforeldrene bodde i huset og ble altså mor og far sammen. Tror kanskje det bidro til litt ekstrainntekt. 6500 pr valp uten utgifter er en ganske bra fortjeneste. Det et fint å tjene noen kroner, for å ha valpekull krever arbeid. Det gjør også vi,s om jobber med renrasede, men inntekten kan være mye dårligere enn når en ”mekker” blandingshunder pga. utgiftene vi har i forhold.
På Finn.no finnes mengder av blandingshunder til salgs. Det ser ut til å ha blitt moderne og jeg mistenker at en del ser på Animal Planet, hvor blandingsraser også har blitt presentert under programmer og beskrivelse av hunderaser. Mistenker også at bastarder har økt i pris og dermed blir det mer attraktive. Vi er nå en gang sånn laget, at når det koster en del blir det liksom mer renhårig. Tenk huskatter kontra rasekatter for eksempel. Rasekattene tar folk vare på, huskattene er det ofte ikke så nøye med. De har folk bare fått.
Ser en på programmet om de forskjellige hunderaser på AnimalPlanet, beskrives altså blandingsraser. I beskrivelsene av raser, kommer ogsåVÆR KLAR OVER opp. Der kan en se at blandingsraser også har ”tatt med seg” negative egenskaper, som f.eks lett for å få ryggplager, anlegg for å bli stresset. De kan også være plager med pusteproblemer og kan få hjerteproblemer,v ær forsiktig med barn i nærheten osv. osv. Disse problemene, kan også renrasede hunder få eller ha. Poenget er at det altså ikke er større sundhet med blandingshunder.
En annen ting jeg vil bemerke er at det gjøres prosjektarbeid/helseundersøkelser på forskjellige raser for å få vurdert helsen. Det kan komme fram at rasen har den ene eller annen sykdom eller skavank på linjene. Dette betyr ikke nødvendigvis at rasen er syk. ALLE i rasen har ikke det som finnes av de registrerte feil og undersøkelsene er gjort med tanke på avlshygiene. Det betyr at en eliminerer de hundene som en VET har mulighet for å gi sykdom videre. De rasene som ikke blir testet ut, vet en jo ingenting om og kan altså ikke påstå at det ene eller det andre er ”typisk for rasen”. Når raser IKKE har gjort raseundersøkelser betyr jo ikke dette at rasen er frisk, men at en ikke vet.
Ofte, når store undersøkelser har vært gjort, kommer påstanden om at rasen er syk og ødelagt. Undersøkelsene gjøres jo fordi en vil BEVARE EN RASE og å finne ut hvordan en bør avle i framtiden. Det er noen hunder i rasen som har fått et problem, ikke alle. Undersøkelsen hjelper oppdrettere til å komme unna de problemene som finnes. Dette altså for å unngå å avle videre på individer som bærer en sykdom.
Tilbake til renrasede hunder og utgiftene:
En stambok er ikke gratis. Det koster 450 kr. pr. valp å registrere den. Det koster en oppdretter mye å få avlsdyrene premiert på utstilling. Utstilling, med høy premiering, beviser at den har kvaliteter i seg som eventuelt kan benyttes for avl og er rasetypisk i forhold til det hjemlandets standard sier. Undersøkelser hos veterinærhunden før parring og ikke minst hva det koster å få benytte en hannhund. Oppdretteren betaler parringsavgift og rundt 1000 til 1500 kr. pr. fødte valp etter hannen. Ofte finnes ikke hannhunden i nabolaget og det kan koste mye å reise til den utvalgte hunden. Bor den utvalgte hannhunden i et annet land, eller langt unna i eget land? Reise og eventuelt hotellopphold er heller ikke gratis!
Valpene skal undersøkes av veterinær før de selges for å få en helseattest og de skal chipes. (ID-merkes). Dette kan også gjøres med blandingshunder, men det finnes ingen regler/lover for uregistrerte hunder, som jo står utenfor Norsk Kennel Klub. Heller finnes ikke krav om HD status og utstillingsgrad (selvfølgelig) osv.
Blandingsraser er det umulig å vite nevneverdig om. Jeg kjenner til flere som har problemer med sine bastarder. Allergi, HD problemer, magetrøbbel osv. så det finnes ingen automatikk i at de er friskere enn renrasede. Hvor rapporteres det når blandingsraser får problemer? Hvor registres dette med hensyn til framtidig avl? Det avles jo på kryss og tvers.
Mange, som selger blandingshunder, kjører opp på sunnhet og at renrasede hunder oftest har mye sykdom. De skal jo selge sine produkter de også, men hvordan VET DE DET?
Denne påstanden skriver jeg etter å ha snakket med ganske mange med blandingshunder og DE har hørt litt av hvert, som ikke medfører riktighet. Blir en renraset hund syk, kommer det fort ut at DEN rasen skal jeg i hver fall ikke ha. Hva sier en når en blandingshund blir syk?
Jeg klipper mangeforskjellige raser, også blandingsraser. Det er forresten ganske gøy å klippeblandingsraser og finne frisyrer som er søte og estetiske i forhold til utseende og jeg kan bruke fantasien min.
Klart at det finnes useriøse oppdretter og ”schitt i kanelen”, som jeg kaller det, også blant renrasede oppdrettere. De finnes dog ikke i det store og hele.!!
Noen hunderaser har kommet ”skakt ut” og oppdretterne må velge bort mye materiale for å bli kvitt det ”gale” som har skjedd. (for trange neseganger, for mye hud, for lange rygger osv. og alltid tenke helse og sunneh under.) Det finnes pengeoppdrettere i renrasede hunderaser så vel som i blandingsrasehunder. Men når hunderaser blandes, spør jeg HVORFOR? De rasene som er utsatt for ”usunnhet”, kan en jo velge bort. En blandingshund vet en jo ikke noe om kan få skavanker som ligger bakover hos foreldredyrene.
Den store mengden av flinke oppdrettere har også lest mange bøker om rasen sin, holdt seg oppdatert via å delta på oppdretterseminar både i utlandet og her i Norge og deltatt aktivt på utstillinger. Det brukes også mye tid på å snakke med hverandre oppdrettere imellom. Ikke nødvendigvis fra samme rase som en selv driver med, men kontakt med andre raser og oppdrettere er absolutt viktig del for å kunne dele erfaringer.
Dommere må også på Dommer konferanser for å få kunnskap om de forskjellige raser og Raseklubbene lager kompendier til dem osv. Kort sagt det er mye å holde orden på og skaffe seg kunnskap om, som også tar enormt mye tid når en har en renraset hunderase å forvalte.
Hvor finnes forumet for blandingsrasene? Hvorfor skapes DESIGNERHUNDER på tvers av raser, som andre har laget til et formål og har jobbet i årevis for å få til i mange, mange land og fått godkjent. De har altså en STANDARD.
Det er ikke bare å lage en ny rase. Det krever kunnskap og erfaring og ikke minst lang, lang tid.
Dersom en må ta inn hunder fra nærliggende raser for å forbedre en rase, er dette i samråd med genetikere og med NKK.’s tillatelse.
Dette er ikke et arbeid som skjer ved tilfeldige parringer fordi hundene er søte og bor i samme hus.
Det er enormt mange utmerkede oppdrettere, som gjør utrolig bra jobbe og vier det meste av sitt liv til å ivareta den rasen de elsker og har valgt. De bedriver ikke innavl og de/vi jobber ikke med å ødelegge rasen, slik dessverre mange ”vanlige folk” sier.

Ingen oppdretter ønsker å skade rasen de forvalter