Oppsummering og takk!

Det startet en gang...

Det er en tid for alt her i livet og tiden for mitt «Wheaten Terrier liv» er nå over.

I ca. 38 år har jeg vært dedikert til vår kjære rase. I alle disse årene har Wheaten stått sentralt og jeg har vært opptatt av utstilling, avl og helse. Et utrolig rikt liv, hvor også læring om samarbeid med hund og hvordan tenker hunder, vært en stor del av hundeholdet mitt.

Det har vært intense år med mye arbeid, samt slitsomt med mye reising rundt både hjemme i Norge og i mange andre land; men du verden så spennende, lærerikt og sosialt. Jeg har også vært 2 ganger i Amerika og opplevd verdens største terrierutstilling på Montgomery County i Pennsylvania. Dette har ledet til at jeg har fått wheatenvenner over hele verden!

Nå er min siste Wheatenterrier, Nuch. Virtawheat Urbane Tanita nylig reist til De evige jaktmarker, i en alder av 13 år.

• Minner dukker stadig opp og jeg har uendelig mange mennesker jeg gjerne vil sende en stor takk til:
• Alle oppdrettere som har invitert meg til å holde klippekurs både i Sverige og i Norge. Det dreiet seg om 34 helgekurs, så vidt jeg har klart å resonnere meg frem til. Korrekt klipp av rasen vår har alltid vært en stor interesse hos meg (som mange vet), samt hyggelige minner med eiere og alle de oppdretterne jeg har bodd hos og holdt kurs for.

• Alle de jeg har reist sammen med og delt hytter med i forbindelse med utstillinger. Det har vært morsomme, hyggelige og verdifulle helger hvor vi har utvekslet erfaringer og konkurrert med og mot hverandre, ledd mye, drukket vin og kost oss en hel masse.

• Dere som lot meg få bruke tispene dere kjøpte av meg i avl. Dere lot meg klippe dem og stille dem ut når de var klare for det. Mange av dere ble med meg på utstillingene og noen lånte dem bort for helgene med utstilling. ALLE ble høyt premiert og undersøkt slik forskriftene for avl tilsa osv. Vi gjorde aldri skriftelige avtaler om avl. Vi  bygget  vennskap og tillitt via samarbeid. DERE gjorde det mulig for meg Å KOMME VIDERE I MITT AVLSARBEIDE og er årsaken til at kennelen fikk mange vakre hunder gjennom tidene.

• Valpekjøpere igjennom alle disse årene, og at de fleste har holdt kontakt med meg.  Jeg har satt stor pris på alle de som ringte underveis for råd og veiledning. De mest minnerike samtalene jeg har hatt med eiere er når hundene er blitt gamle og døde, og fullroste hundene de hadde hatt. De delte minner, latter, tårer og tap.

Lydighetskurs i nabolaget hos meg.

• Alle dere som kom på kursene jeg holdt, hvor hverdagslydighet og utstillingstrening var tema. Jeg har alltid glødet for å lære fra meg det jeg selv kan om hund og formidle de kodene jeg selv har knekt underveis i min iver etter å forstå hundens tankemåte. Min iver og direkthet har aldri vært ment som personkritikk og aldri har jeg ment å såre noen. Jeg har følt at jeg har blitt hundens talerør igjennom årene og korrigering har aldri vært ment som annet enn å hjelpe eiere til forståelse for hundespråk og å klippe dem vakkert og riktig. Alle ønsker vi oss lykkelige, lydige (og vakre) hunder og veien dit er jo kunnskap om hund.

• De som inviterte meg til å dømme rasen på Open Show 2 ganger i Norge og 2 ganger i Sverige. DET var en fantastisk opplevelse og veldig lærerikt. Jeg fikk gå igjennom og kjenne på opptil 67 Wheaten på en av utstillingene. Det gav meg et lite innblikk i hvordan dommere må ta en avgjørelse ut fra de små feil og mangler en hund har opp imot helheten av hunden. 

• Alle dere som unnet meg å vinne så mye som Virtawheat-hundene gjorde og også gratulerte meg. De som har stått ved min side og holdt fast ved meg slik jeg nå engang er skrudd sammen og det har jeg satt pris på. Det prates mye om alle og det blåser på toppene. Jeg lærte meg å bli hardhudet med tiden og ble mindre sårbar.  De som forsto og likte meg holdt fast ved meg og det var det viktigste.

• Alle dere som ble med meg i avl- og oppdretterklassene. Dere stilte alltid opp for meg med hundene jeg trengte for å lage en fullverdig gruppe med 4-5 hunder. Hvis utstillingen var ferdig tidlig på dagen og gruppen vant, måtte dere vente hele dagen for å gå videre til finalene. DET var enestående at dere gjorde dette for meg og min kennels skyld. Jeg vant ofte og har ca. 100 hederspriser i denne typen konkurranse og det er takket være tålmodige eiere fra Virtawheat kennel. Min velkjente Windisle Classico to Virtawheat, ble Stig Juréns første Internasjonale Champion. Han ble pappa til mange vakre avkom og vant årets mestvinnende avlshund av ALLE avlshunder med avkom i Norge. Dere stilte opp, gang på gang, igjennom året og gjorde denne ærefulle prisen mulig for han og meg. Jeg stilte også mange hannhunder fra min kennel i avlsklasser/opdretterklasser og vant også gruppene og ble plassert i BIS finaler med gruppene og lojale eiere gjorde dette mulig for meg.

• Alle dere som kjøpte nye Wheaten Terriere fra min kennel, når de gamle hundene døde.  Flere har hatt opptil 3 hunder etter hverandre fra meg. DET så jeg på som en ære og et godt tegn på at dere har vært fornøyd med hundene og oppdretteren dere valgte. Spesielt vil jeg takke Gitte Halvorsen som har rekorden av å ha Virtawheat-hunder. Hun kjøpte Una Vita i 1992. Fivel i 1995, Oda i 1997 og Iljan i 2013. Hun gjorde alle til championer og håper hun får sin nåværende hund, Virtawheat Iljan, også til ferdig champion!

•  Styret i Wheatenterrierklubben med Ranveig Isene som leder, som har lest seg opp på rasens historikk i Norge. Dette lede til at jeg fikk 2 hederspriser: En for mitt avlarbeid og en for oppstart av Wheatenklubben i Norge  og mitt klubbarbeid. Jeg ble veldig rørt over dette.

• Mine Svenske kollegaer, som jeg har hatt god og tett kontakt med igjennom årene. Jeg er glad for å ha fått invitasjoner til å bo hos svenske oppdrettere i langhelger med utstillinger. Jeg har utrolig mange gode minner å se tilbake på. Spesielt vil jeg takke Stig Jurén (tidligere Windise kennel) som jeg har bodd hos i Stockholm utallige ganger. Vi har reist mye sammen, samarbeidet innen avl og hatt tusenvis av gode samtaler både på telefon og direkte igjennom et langt oppdretterliv.

Det er rart og vemodig å tenke tilbake på alle de årene som har løpt av gårde, og at livet med Wheaten er over. 

Lykke til videre til dere som skal ivareta rasen for fremtiden!!!

Takk for meg.